Løvenskiold – konsekvent konservativ og kontroversiell

Når jeg leser om Severin Løvenskiold (7.2.1777 – 13.9.1856) får jeg uvegerlig et inntrykk av en gammel, sur, og steil gubbe. Nei, han var under gjennomsnittsalder for representantene, men ja, ellers er det nok riktig.

Vi møter stridbarheten allerede første dag på Eidsvoll. Alle hadde avlagt eden, som forpliktet en til å kjempe for Norges uavhengighet, men L gjorde det først etter et bittert ordklammeri med prinsen og da med forbehold.

Han var aktiv under diskusjonen av grunnsetningene som Konstitusjonskomiteen la fram 16. april. Han var mot at man skulle deklarere allerede da at Norge skulle være et selvstendig rike og talte mot almenn verneplikt og han tok til orde for at riksforsamlingen også skulle engasjere seg i utenriksspørsmål.

Og det er mere. Men det kan summeres opp i den rapporten som adjutant Haffner sendte til Christian Frederik, som 18. april befant seg i Christiania:

...Man har høyt sagt i dag at her blev ingen Roelighed, førend Grev Wedel og Løvenskiold blev bragte til Aggershuus Fæstning! – Uagtet disse to Mennesker har Pluraliteten imod sig, saa kommer de dog frem med den ene Indvending efter den anden, blot for at drive Forhandlingene til den mest mueligste Langsomhed…

Når vi kommer til kongevalget 17. mai var L blant dem som mente at representantene burde stå fritt, men som vi vet ble Christian Frederik til slutt enstemmig valgt.

Og hvis noen skulle ende i slåsskamp der på Eidsvoll, måtte det bli han. Nei, riktig så ille gikk det visst ikke, men det var nære på: «Om Eftermiddagen indtraf en højst ubehagelig scene. Bergmester Steenstrup havde hørt af en Bonde….at Kammerherre Løvenskjold havde sagt om ham, at han var en Tosse. I Anledning deraf angreb Steenstrup Løvenskjold i Vestibulen…paa den mest ærerørige Maade…sagde ham at han bar sin Næse højt, at han fortjente en Ørefigen og flere saadanne skammelige Grovheder…» (Jacob Aalls dagbok)

Wedel og Løvenskiold deltok ikke i broderkjeden.

Løvenskiold var valgt som representant for Bratsberg Amt. Etter Eidsvoll spilte han en stor (og tildels omstridt) rolle i norsk politikk.

Etter foreningen med Sverige ble han tilbudt sete i den nye regjeringen. Han avslo, men fikk i stedet som oppgave å forhandle i København om oppgjøret av statsgjelden. Men i 1815 ble han utnevnt til statsråd, selv om han ellers levde som privatmann på Fossum.

Fossum hovedgård og jernverk, tegnet i 1848

Han førte et rolig liv inntil 1828, da han ble utnevnt til statsminister og sjef for den norske statsrådavdelingen i Stockholm.

Karl Johan oppløste Stortinget i 1836. Da ble Løvenskiold gjenstand for kraftige angrep, fordi han ble mistenkt for å ha gitt kongen råd om oppløsningen og dermed hindre innføring av de nye demokratiske kommunallovene. Det førte til riksrettssak mot L. og han ble dømt til en bot på 1000 speciedaler. Begeret var da fullt for Løvenskiold og han ville trekke seg som statsminister, men kongen overtalte ham om å bli.

Stattholderen, grev Wedel, døde i 1840 og L fulgte ham i embetet, som han innehadde til 1856. Senere samme år døde han på Fossum.

Eidsvoll 1814 har laget et hjelpemiddel til bruk for eidsvollsmennsinteresserte: https://eidsvoll1814.no/eidsvollsmenn-kart

Her kan du finne ut hvor de bodde i 1814 og mye mer

Familiegravstedet på Gjerpen kirkegård

På Eidsvoll bodde L på Frankens.

Bak Peder Ankers høyre skulder
Også på Gjerpen kirkegård: Familien Quisling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s