Også her blir vi distrahert av en bauta ved innkjøringen til kirken. Vi er ved Norderhov kirke og her er Anna Colbjørnsdatter hedret.
Det hender jeg spør besøkende i ruinkjelleren på Eidsvollsbygningen (hvor du kan se et dåpssett med tilknytning til hennes familie) om de kjenner Anna Colbjønsdatter. Ingen under 50 har hittil svart bekreftende på det. Er du noe eldre har du kanskje hørt om henne, for det sto om henne i historiebøkene i gamle dager. På 1800-tallet var det viktig å framheve norske helter som et ledd i nasjonsbyggingen. Anna var en slik helt, for hun skjenket svenske offiserer fulle før et slag i 1716 hvorpå den dansk/norske styrken kunne gå seirende ut.
I en tidlig versjon av «Ja, vi elsker» har Bjørnson en referanse til Anna: «Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har skjenkt, har den Herre stille lempet, så vi vant som det var tenkt.»
For noen tiår siden hadde avholdsbevegelsen fått nok. En heltedåd å skjenke brennevin? Å, nei, og ut av historiebøkene forsvant hun.
Helge Ellingsen Waagaard (1781 – 1817) fra Ringerike var soldat i Nordenfjeldske infanteriregiment da han ble valgt til Riksforsamlingen. Hans offiserkollega var Blankenborg Prydz, og han fulgte ham i de skriftlige avstemningene og regnes derfor til selvstendighetspartiet. Han deltok i sommerkrigen i Østfold og der fikk helsa hans et knekk, noe som bragte ham i en tidlig grav.
