Hvorfor ser Christie på deg?

Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849) var stortingspresidenten som var en sentral aktør da unionen med Sverige skulle etableres høsten 1814 og som har en stor del av æren for at Norge fikk en så selvstendig stilling i unionen.  Han var en del av den gamle embetsstanden, men var med på nytenkningen i 1814. Etterhvert gikk han ut av rikspolitikken og lot vitenskapen nyte godt av energien hans.

P1180238

Han er begravet fra St. Jacobs kirke

P1180242

Men minnetavlen og bautaen finner jeg på Assistentkirkegården

P1180244

P1180245

last ned (13)
En naturlig plass foran Stortinget, også

1280px-Eidsvoll_riksraad_1814

Tenk deg at Eidsvold 1814 ikke er et maleri, men et fotografi. Fotografen har laget seg et stillas utenfor vinduene mot øst, og der står han. Han har bedt noen representanter forlate salen, for ellers blir det for folksomt på bildet. 83 personer sitter igjen samt et stort fotografi av Wedel Jarlsberg som ligger syk den dagen (men han er så viktig at han må være med). Fotografen har akkurat sagt: Ikke se i kameraet, men lat som dere jobber eller tenker! Men Christie ser på fotografen og poserer. Og Fabricius ønsker å synes, så han titter fram bak ryggen på de andre på første benk.

Men det er jo et maleri – og maleren har god tid til å komponere. På denne måten blir  jo bildet mer levende og interessant, ikke sant, men det er neppe tilfeldig hvilke personer maleren Oscar Wergeland lar se framtidige betraktere i øynene.

Det er mye som tyder på at det er et maleri som er ment å ha en politisk appell.

Maleriet ble bestilt og betalt av Lorentz Ring (1832–1904). Ring var lege, skogeier og forretningsmann, og han sympatiserte trolig med høyresiden som var imot parlamentarismen.

Etter 1814-grunnloven valgte kongen selv medlemmene av den norske regjering uavhengig av hva Stortinget måtte mene om det. Det oppsto en kraftig strid om endring av denne praksisen og stridighetene toppet seg omtrent på den tiden Ring bestilte maleriet av Wergeland. Ekspertene sier at det er flere opplysninger i bildet som oppfordrer til respekt for grunnloven: Den sentrale plasseringen av Falsen («grunnlovens far») som leser paragrafen om endring av grunnloven og altså Christies («grunnlovens redningsmanns») blikk som maner til respekt for grunnlovens ord og ånd. Og annen symbolikk, også.

Så gikk det ikke som Ring ville, for etter mye dramatikk ble parlamentarismen virksom i 1884 – året før bildet ble hengt opp på Stortinget. Men Christie har voktet på stortingsrepresentantene ever since.

Jeg har ikke sett noen kommentere Fabricius. Vel, det var jo han som smidde fyndordene Enig og tro til Dovre faller. Så hans blikk er kanskje også et bidrag til grunnlovskonservatismen, eller mener han: Nå må dere igjen forsøke å bli enige?

*

På Assistentkirkegården finner vi også minneplate og gravmonument for I. C. Dahl.

P1180240

P1180241

BBM_556
Vi fulgte opp med et besøk på KODE som hadde en stor Dahl-utstilling med over 200 bilder, bl.a dette – Bergens våg – som kronprins Oscar fikk se i 1833 og ønsket å kjøpe. Bildet var imidlertid solgt til en annen, og Dahl malte likesågodt ett til med samme motiv. Det henger i dag i slottet i Stockholm, om det nå er levert tilbake fra KODE (utstillingen ble avsluttet 7. oktober)

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s