Diderich Hegermann – intet gravsted å besøke

P1140828
Men Tollbugt 10, hvor han bodde i 1814. I bygningen som huset Krigsskolen som han hadde vært med å bygge opp.
standard_diderich-hegermann
Ble ansett som en helt under sommerkrigen da han holdt Langnes skanse mot svenskenes angrep og sikret en roligere tilbaketrekning for de norske styrkene. Etter maleri av Jacob Munch.

Han ble valgt til deputert for sitt regiment (Oplandske infanteriregiment) til Riksforsamlingen. Selv om han var tilhenger av selvstendighetspartiet, gjorde hans uavhengighet at han også hadde venner på motsatt side. Han var da også den som fikk flest stemmer ved valget til Konstitusjonskomiteen.

P1140830
I Krigsskolens forhave reiste tidligere elever og kolleger en bauta i 1841
840_eidsvold-1814
Fargerik til venstre støttende seg på sin sabel

Han ble hovedpersonen i en litt finurlig episode i forsamlingens andre uke da han var forsamlingens president. Det er jo et faktum at forsamlingen aldri stemte over det vi kan kalle det viktigste politiske tema, nemlig union eller ikke med Sverige. Det skyldes det som skjedde den 18. og 19. april. Falsen fremmet den 18. et forslag under diskusjonen om dagsordenen om at «..denne Forsamling, saa snart Constitutionen er antagen, og Konge valgt, ansees som hævet.» Dette tilsynelatende uskyldige forslaget fikk 55 stemmer for og 55 mot. Det var ingen regler for hva man skulle gjøre ved stemmelikhet, men man ble enige om at presidentens stemme skulle veie dobbelt og Hegermann hadde stemt for. Hvordan ble dette tolket? Jeg siterer Jacob Aall:»Det  laa altsaa indirekte deri den Bestemmelse, at Kongevalg inden Forsamlingens Opløsning skulde foregaa, og derved blev en Sag avgjort, som ikke direkte var fremsat til Debat. Bestemmelsen benyttedes siden til at tilveiebringe et eenstemmigt Valg paa Christian Frederik, der visserligen ei vilde være foregaaet, dersom ikke Forsamlingens Hænder ved denne foreløbige Beslutning havde været bundet.»

Hegermann gikk inn i regjeringen i 1815 som forsvarsminister – mot sin vilje, hevdes det. I 1817 fikk han avskjed i nåde og flyttet til Kristiansand. Han døde i 1835 under en tyfusepidemi – kanskje kan det forklare hvorfor ingen vet hvor han er begravet?

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s