Nicolai Wergeland – a pain in the ass

Nicolai Wergeland (døpt Niels) og Georg Sverdrup (døpt Jørgen) var langt fra gode venner. Nei, de var stadig i klammeri med hverandre på Eidsvoll. Den gjensidige motviljen var nok motivert dels av dårlig personkjemi og dels svært ulike syn på de politiske spørsmål som ble debattert. De var jo begge markerte representanter for hvert sitt parti. Men på ett område hadde de sammenfallende mening: «Jødespørsmålet».

Det er med en blanding av nysgjerrighet og ulyst man leser om hvordan Grunnlovens §2 ble til. Om hvordan tidens mest liberale og demokratiske grunnlov inneholdt en bestemmelse som var mer diskriminerende og fremmedfiendtlig enn noe annet lands grunnlov og praksis. Det er som å lese en roman av Kafka eller Joyce – om du orker å fullføre, føler du deg ikke klokere.

Var paragrafen en arbeidsulykke, uttrykk for religionsfrykt, frykt for egne økonomiske forhold, eller bondekupp (som anekdoten om Theis Lundegaard vil ha det til). Ingen av delene, sier Håkon Harket i boka «Paragrafen»

Kortversjonen, eller  den skumleste (skum-leste) versjonen (riktig, jeg orket ikke å lese alt  – den praktiske fordelen ved å være amatør på et område: du kan trekke tidlige og bastante konklusjoner) av Håkon Harkets påstander er som følger: Når tre så sterke personligheter som Wergeland, som hadde dette med allerede i sitt medbragte grunnlovsutkast, Sverdrup og Falsen synes å ha blitt enige om dette allerede i Konstitusjonskomiteen, kan man forstå at synet fikk gjennomslag: Jøder har aldri gjennom historien hatt evne eller vilje til å integrere seg i de  stater hvor de har hatt tilhold og foretrekker å respektere eget lovverk foran nasjonens.  Tanken kan altså ha vært idealistisk: å sikre det nye Norge som en liberal nasjon uten potensielt ødeleggende elementer.

Historien om paragrafen slutter jo ikke i 1814. I den etterfølgende tiden ble den strengt praktisert, men etterhvert utsatt for kritikk, ikke minst fra Henrik Wergeland. Han fikk faren til å endre synet på paragrafen og til og med delta i debatten som fulgte Henriks opphevelsesforslag til Stortinget i 1839 – «Det var ikke sånn ment».

Paragrafen ble endret i 1851 ved fjerde gangs behandling i Stortinget. Da var alle hovedpersonene i dramaet døde.

P1140192
Han ligger begravet ved Eidsvoll kirke.

Det er mye å si om Nicolai Wergeland: Riksforsamlingens best forberedte, alle møteplageres mor, oppfinneren av begrepet Stortinget, danskehateren (valgte parti etter eliminasjonsmetoden?) etc.

840_eidsvold-1814
Det kan se ut som Oscar Wergeland har plassert sin grandonkel som en kile mellom grunnloven og Falsen og på vei ut av salen.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s