Dannelsesreise til Island

004
Får og fisk for ferdafolk

The long way to freedom kan man kanskje kalle den islandske kampen om selvstendighet. Mens vi nordmenn tok et kjempebyks i 1814 og ett til i 1905, skjedde ting svært så gradvis i Island. En forskjell består også i at islendingene har én person som dyrkes som selvstendighetshelten, nemlig Jon Sigurdsson. Norske historikere krangler jo om hvem som var de viktigste personene rundt 1814 – var det Falsen, var det Wedel, var det kanskje Christian Frederik eller (unnskyld) Carl Johan? Til syvende og sist var det muligens Christie? Vi besøkte Jon Sigurdssons fødested for fire år siden og det da nyåpnede Jon S-museet ved Arnafjørdur, som ligger omtrent så langt ute på nordvestlandet som det går an å komme. Det ble åpnet 17. juni 2011 – på mannens 200-årsdag. (17. juni er Islands nasjonaldag – det var den dagen Island endelig ble selvstendig republikk i 1944. Kanskje ikke helt tilfeldig at det ble 17. juni.) 009 For hva gjorde denne mannen? Vi kan begynne i 1843. Jon har utviklet en sterk nasjonalfølelse etter å ha studert i København – bl.a. de islandske ættesagaene. Så, når Christian VIII (ja, nettopp: vår Christian Frederik) i ett av sine forsøk på å modernisere eneveldet innfører stenderforsamlinger for  de ulike deler av riket, stiller Jon til valg til det gjenopprettede Allthinget – og der blir han sittende resten av livet.

Hallgrimskirkja synes fra mange steder i Reykjavik
Hallgrimskirkja synes fra mange steder i Reykjavik
241
Henger i Nasjonalmuseet
231
Her står han med ansiktet mot Allthinget

Eneveldet i Danmark tar jo slutt i 1849 (Grundloven vedtas 5. juni – 35 år etter den norske) og islendingene med Jon i spissen anser seg løst fra det danske overherredømme. Dette er interessant, for begrunnelsen er at det islandske folk har sverget troskap til Kongen (faktisk til den norske kongen – i 1262) og ikke til det danske folk. I 1851 topper konflikten seg. Allthinget går inn for en viss form for selvstyre, som der og da forkastes av den danske representanten. Samtlige allthingsrepresentanter reiser seg og utbryter: Vi protesterer! 212 211Det skal gå enda noen år før det skjer endringer i Islands status. I 1874 får Island sin første grunnlov (ensidig utformet av Danmark), som gir en viss form for indre selvstyre. I mellomtiden har Jon fremmet «Regnestykket» som viser at Danmark skylder Island store pengesummer etter århundrers monopolhandel – i klar motstrid til den offisielle historie, som framstiller Island som en finansiell byrde for Danmark. I 1904 gis Island kontroll over alle interne forhold, i 1918 blir landet selvstendig, men har felles konge med Danmark. Den endelige suverenitet får Island i 1944, når republikken etableres. Jon Sigurdsson dør i København i 1879 og blir begravet i Reykjavik i 1880. 247Når vi er i Nasjonalmuseet får vi også lære om Sigurdur «maler» som hadde stor betydning for bygging av islandsk nasjonalfølelse og  -identitet. 243Her «bunaden» han konstruerte med isbreene øverst og vulkanene nederst. Kvinner som bar den uttrykte sin selvstendighetsvilje.

Skautbuningur-Sigurlaugar
Et helt uomgjengelig trekk ved Islands identitet og profil er selvsagt det forhold at når som helst kan landet delvis begraves igjen, som så mange ganger før. 234Bilder fra Grundarfjørdur med Kirkjufell:

038 044 097 100 102 131 132 172

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s