Mossekonvensjonen

I dag skriver vi 14. august og det er også en dag som kommer til å bli markert i 2014. Mossekonvensjonen synes jeg er like merkelig som mye av det andre som skjedde i 1814. Den markerte jo slutten på en krig mellom Sverige og Norge og når en av dem tilsynelatende hadde vunnet denne krigen skulle man vel vente at den parten kunne diktere fredsbetingelsene? På en måte kan man si at det ser ut som det er omvendt: Carl Johan gir etter for mange av de kravene som under sommeren er stilt fra norsk side. Det ser ut til at han gjør det for å slippe å bruke mer krigsmakt overfor Norge. Han kan ha hatt mange motiver for å opptre på den måten, men for Norge la jo det grunnlaget for en foreløpig lykkelig løsning. Det til tross for at mange i Norge var forarget over det man så som ettergivenhet fra norske ledere. Mange mente vel at å komme under Sverige måtte unngås, koste hva det koste ville. Men union med Sverige var uunngåelig uten støtte fra stormaktene og Eidsvoldsgrunnloven skulle videreføres så langt den kunne passe. Og hva kunne passe? Det er ikke slutt på 1814 ennå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s