Haxthausen

Haxthausen er et navn som dukker opp fra tid til annen når man leser 1814-litteratur. Når jeg akkurat nå ble litt ekstra nysgjerrig på denne mannen, er det fordi han tilsynelatende ble et offer for den kaotiske situasjonen i Norge i begynnelsen av august 1814. Nordmennene hadde framgang i kampene sør for Kongsvinger, mens det slett ikke så lyst ut der svenskenes hovedstyrke befant seg – i Østfold. Bestemmende myndigheter på norsk side – les: kong Christian Frederik og hans rådgivere – var stilt overfor valget mellom å inngå i forhandlinger med svenskene eller trappe opp og fortsette krigen. Som vi vet, ble det etterhvert forhandlinger og det er i dette tidsrommet vi for alvor hører om anklager om forræderi. Om kongens «forræderi» får jeg anledning til å skrive senere. Her om stakkars Haxthausen.

Frederik Haxthausen var dansk og kom til Norge første gang i 1770årene. Her fikk han høye stillinger, både sivile og militære. Han deltok på stormannsmøtet på Eidsvold i februar 1814, og ble fremste medlem av det regjeringsrådet som prinsen utnevnte 2. mars. Sammen med regjeringsråd Carsten Tank var han sjef for 1. Departement, som hadde ansvar for finanssakene. Etter Riksforsamlingen fortsatte Haxthausen som medlem av rådet, som nå het Statsrådet, og som sjef for Finansdepartementet.

Haxthausen var en omstridt person som det lett oppstod rykter rundt og han ble  beskyldt for ikke å føre krigen med den nødvendige innsikt og tyngde. Etter at norske og svenske forhandlere ble enige om Mossekonvensjonen 14. august angrep en rasende folkemengde boligen hans på Frogner i Oslo, som ble rasert, mens han kom seg unna.

Misnøyen mot Haxthausen stoppet imidlertid ikke der. Odelstinget traff 22. november 1814 beslutning om å anklage Haxthausen, bl.a. for at han som statsråd skulle ha gitt uriktige og mangelfulle opplysninger om provianteringsforholdene under krigen  og i forbindelse med våpenstillstanden. Disse uriktige opplysningene skulle ha virket motiverende på en del beslutninger i statsrådet.

For å fri seg fra anklagene gikk Haxthausen til sak, og ble frikjent av Overkrigskommisjonen . Likevel ble han i 1816 stilt for riksrett for embetsforsømmelser som statsråd (Norges første riksrettssak). I desember 1816 ble han frikjent. Haxthausen døde i 1825, 75 år gammel.

En gatestubb på Frogner, mellom Frognerveien og Gyldenløves gate har fått hans navn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s