Men i 1814 hadde de ikke ferie…

Tilbake til pc’en etter et langt sommeropphold i Danmark…

For kan en enkelt nat få følger – hvad den som bekendt altid har kunnet – må firehundredårignatten, som Ibsen lader en af sine skikkelser i Peer Gynt kalde fællestiden, uvægerligt få markante følger for de to folk. På kort og på langt sigt. Hvor ingen kan fragå arv og gæld. I form af sprog, kultur og institutioner. I erfaringer og holdninger. Og i et kompleks af minder – sande eller konstruerede, bearbejdede eller ubearbejdede – om de 434 år. Både Norge og Danmark har forvaltet denne arv og levet med dette minde. Men på meget forskellig vis. [—] Hvor Norge ubestrideligt har haft en dansketid, har Danmark aldrig ment at have haft en norsketid. 
Ole Feldbæk, Nærhed og Adskillelse, Danmark-Norge 1380-1814, bd 4.

Danmark var ikke Danmark, hvis ikke Norge var til.
Piet Hein

…lander jeg midt oppe i slaget ved Matrand. På grenader.no finner jeg:

«Etterat den svenske generalmajor Gahns angrep på Lierstillingen var slått tilbake av oberstløytnant Krebs’s avdelinger. 2. august 1814 trakk Gahn sig tilbake samme vei han var kommet. Natten til 5. august lå han med hovedstyrken ved Matrand og med trenet ved Skotterud. Krebs fulgte etter og gikk natt til 5. august til overfall på Gahns korps. Krebs sendte nesten halvparten av sin styrke en østlig skogsvei til Skotterud for å ta det svenske tren, danne vognborg og falle Gahn i ryggen. En mindre styrke brøt av vestover for å angripe svenskene ved Matrand i venstre flanke, mens Krebs selv angrep i fronten. Kl. 3 om morgenen angrep Krebs’s hovedstyrke ved Matrand, en time senere kom flankeangrepet. Da trakk Gahn sig tilbake mot Skotterud hvor han imidlertid støtte på norske avdelinger som var sendt frem dit. Her stod den heteste kamp under hele felttoget 1814. Over 250 svensker blev tatt tilfange. Kampen var endt kl. 11. fm. På norsk side deltok avdelinger av Akershusiske og 2. Trondhjemske regimenter ( nu I. R. 11 og I. R. 12 ) og Sønnenfjelske skiløperbataljon. Disse seire fikk sin store betydning både innad for vårt folk og utad likeoverfor svenskene, de viste at der fremdeles bodde dyktighet og krigersk ånd i den norske hær.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s