To ikoniske bilder

Washington crossing the Delaware

Washington  crossing the Delaware. Maleriet som har omtrent samme plassering i amerikansk patriotisme som Oscar Wergelands «Eidsvold 1814» har i norsk. Bildene kan ses som symboler for frigjøringsbevegelsene i de to landene og avslører samtidig hvor forskjellig kampene og utfallene var.

Amerikanerne hadde et halvt år tidligere forfattet sin Declaration of Independence og var i åpen strid med engelskmennene og det så meget mørkt ut julaften 1776. Washingtons fillete og utsultede hær lå i leir på den ene siden av Delaware og britenes hovedstyrke på den andre siden i den lille byen Trenton. Toget mellom Washington DC og New York stopper i Trenton, men vi hadde ikke tid til å gå av. I ly av nattemørket første juledags morgen satte Washington over elva imellom isflakene. Det var neppe så lyst som på maleriet, isflakene var neppe små isfjell og båtene kan nok ikke ha vært så små hvis de skulle få med seg både hester og kanoner over. Men så er maleriet laget først i 1851, av tyskeren Emmanuel Leutze. Altså 75 år etter at begivenheten fant sted. Samme kan det være, Washington vant ved denne overraskende manøveren en knusende seier i Trenton og ga ny optimisme til amerikanerne. Krigen skulle forøvrig vare i enda nesten 7 år og falt til slutt ut til amerikanernes fordel og først da satte de i gang arbeidet med å lage en grunnlov. Bildet henger i Metropolitan Museum of Art i New York (hvorfor ikke i Washington?), hvor jeg tok fotografiet i forrige uke. Jeg tok det med mennesker foran slik at man kan se hvor stort det er.

Oscar Wergelands bilde er også malt mange år etter at begivenheten fant sted, i 1885 – altså omtrent med samme avstand som Leutze hadde – og med unøyaktigheter som i Leutzes bilde. Det skal etter sigende knyttes til en bestemt dato, nemlig 11. mai 1814 og vise Christian Magnus Falsen som leser opp den siste paragrafen i utkastet til den nye Grunnloven. Vår uavhengighetserklæring kom samtidig med og i Grunnloven – i §1. Hos oss kom krigen etter at Grunnloven var vedtatt, den var kort og den falt ikke ut til nordmennenes fordel. Bildet henger i Stortingssalen (og altså ikke i Nasjonalgalleriet).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s